Motley Crue, Hollywood, CA, 1982

«Jeg begynte å fotografere for herremagasinet Oui på tidlig 80-tall. Vi lette etter band som var klare for hva som helst. I L.A. møtte jeg Bryn Bridenthal, PR-sjefen hos Elektra Records; plateselskapet hadde et nytt band som hun trodde kunne passe. Bryn ordnet en middag på en meksikansk restaurant i byen med Mötley Crüe. Jeg visste med en gang at dette var typen band jeg ville henge med. Vi spiste taco, drakk tequila til vi ikke kunne se rett, og endte opp på Rainbow. Den augusten ga Elektra ut Mötleys debut, Too Fast for Love, og vi dro tilbake til L.A. og gjorde en fotosesjon og et intervju for Oui. Det var bandets første fotosesjon som ga dem nasjonal oppmerksomhet. Etterpå endte vi opp på Rainbow med modellene fra fotosesjonen. Vi satt i den beryktede bakre hjørneboksen der det skjedde noe under bordet. Det var en natt å huske.» — Mark «WEISSGUY» Weiss

«Ta med motorsykler, ta med jenter, ta med blod, ta med alt! For meg handlet det om: 'Hvor langt kan vi presse det?' Det var en fin synergi mellom artisten og fotografen, fordi Mark virket som en av oss. På den tiden—og faktisk fortsatt—hadde vi et problem med 'ikke-artister.' Hvis en veldig konservativ fyr kom inn, en profesjonell fotograf med sine fire assistenter og hele den greia, føltes det som om du fotograferte en såpeboks. Og vi er ikke en såpeboks—vi er et forbanna burdyr! Men med Mark følte vi: 'Her er en beslektet sjel.' Faktisk vet jeg at etterpå dro vi til en meksikansk restaurant og ble så fulle—bandet, alle modellene, Mark, hele følget—at vi alle ble kastet ut av restauranten.» — Nikki Sixx